FMG Protected Masternote

Høyesteretts ankeutvalg har i kjennelse av 25. februar 2010 forkastet vår anke over avvisning av gruppesøksmål mot Fokus Bank, BN Bank og Fund Management Group AS.

Kjennelsen innebærer at privatpersoner som har investert i det strukturerte spareproduktet FMG Protected Masternote, ikke får anledning til å gå sammen i ett gruppesøksmål, men må ta ut individuelle søksmål.

Domstolenes hovedbegrunnelse for å avvise gruppesøksmålet har vært at man mener det vil være mest hensiktsmessig å få belyst de faktiske omstendighetene i saken i en eller flere enkeltsaker først, for deretter å vurdere om det kan være grunnlag for å inngå forlik i andre saker.

Advokatfirma Ræder tar avgjørelsen til etterretning, men er av den oppfatning at domstolen med denne begrunnelse ikke har fulgt opp Stortingets intensjon og uttalte målsetning med innføring av gruppesøksmålsinstituttet.

I forarbeidet til innføringen av gruppesøksmålsreglene ble nettopp muligheten for såkalte ”pilotsaker” drøftet inngående. Lovgiver pekte her på svakhetene ved ”pilotsaker” som adgang til gruppesøksmål vil avhjelpe. (Ot.prp. s. 331.)

De materielle spørsmålene saken reiser er ikke avgjort ved Høyesterett ankeutvalgs kjennelse. Av de personene som opprinnelig var med på gruppesøksmålet, valgte 14 saksøkere å ta saken videre. Advokatfirma Ræder har på vegne av disse anlagt et ordinært søksmål som føres felles for de 14 saksøkerne.

DnB Sektor 2000/2006 og DnB Global 2000/2006

Ræder har på vegne av 19 saksøkere forsøkt å etablere et gruppesøksmål vedr de to ovennevnte produkter fra DnB NOR, som er de samme som Bankklagenemnda behandlet i den såkalte Røeggen-saken. Oslo tingrett har i kjennelse av 6. mai 2010 avvist å behandle saken som et gruppesøksmål.

Tingretten har begrunnet dette med å henvise til FMG-saken hvor gruppesøksmål ble avvist som prosessform.

Selv om saksøkerne og Ræder er uenige også i denne avgjørelsen, tar saksøkerne den til etterretning. De vil ikke bruke ytterligere økonomiske ressurser på å anke avgjørelsen for eventuelt å få etablert et gruppesøksmål. Det betyr at det dessverre ikke blir etablert noe gruppesøksmål om de produkter som Røeggen-saken gjelder.

Ræder vil på vegne av 19 saksøkerne ta ut individuelle søksmål mot DnB NOR som forenes til felles behandling. Oslo tingretts dom av 15. juni 2010 i Røeggen-saken, hvor DnB NOR ble dømt til å betale erstatning, vil kunne få betydning for utfallet av disse søksmålene.

Rettspolitisk vurdering

Rettspolitisk er det grunn til å stille spørsmål ved domstolenes avgjørelse om ikke å tillate gruppesøksmål. I praksis vil det medføre at det er svært lite sannsynlig at det vil bli etablert gruppesøksmål som omfatter strukturerte produkter. De enkelte investorerene blir henvist til å reise søksmål på egen hånd. Det vil være meget økonomisk ressurskrevende og innebære kostnader som for de langt fleste overstiger det tap de har lidt. Illustrerende her er en nylig gjennomført sak i Oslo tingrett (Fokus-saken). Saken hadde 81 saksøkere og gikk over 6 uker. Til tross for 6 uker i retten, rakk bare 29 saksøkere å forklare seg slik at retten bare avsa dom for 29 av 81 saksøkere. Saksomkostningene oversteg kr 10 mill på begge sider.

Det har nå på kort tid kommet to omfattende dommer som har gått mot bankene. Det er å håpe at Røeggen-saken kan hjelpe mange av de som har tapt penger på strukturerte produkter, men bankene har også gitt uttrykk for at de ikke vil betale ut til andre enn de som har fått rettskraftig dom for at de har krav mot banken. Det kan bety at det blir ganske få som får noen erstatning fra bankene, eller at rettsvesenet får betydelige problemer med stor saksmengde. Bare de oppunder 2 000 sakene som Bankklagenemnda har liggende til behandling utgjør langt mer enn 10 % av det antall tvistesaker som behandles av tingrettene hvert år. Ressursmessig vil det bli en nærmest uoverkommelig oppgave for domstolene å håndtere denne saksmengden, særlig da dette ikke er korte og enkle saker.