Det følger av opphavsretten at bruk av et fotografi må klareres med fotografen. Likevel er avtale med fotograf ikke nok dersom det er tale om et personfotografi. Bestemmelsen i åndsverklovens § 45c fastsetter nemlig at den som ønsker å offentlig gjengi et personfotografi må innehente samtykke også fra personen som er avbildet.

Samtykkekravet gjelder offentlig gjengivelse det vil si handlinger som utstilling av fotografi, distribusjon av trykkede fotografier eller å legge ut fotografi på internett.

Samtykkekravet gjelder for personfotografi som betyr fotografi der en person er identifiserbar og der en eller noen få personer utgjør fotografiets hovedsaklige motiv. Motsatt betyr dette at fotografi av en forsamling personer eller fotografi der personen er mindre viktig enn fotografiets hovedinnhold, kan gjengis offentlig uten samtykke.

Dessuten trenger pressen og andre som bruker fotografiet i en sammenheng der fotografiet har aktuell og allmenn interesse ikke samtykke fra personen.

Reglene for personfotografi gjelder også for levende bilder (film) av person.

Nærmere om samtykke

Eksempelvis må arbeidsgiver derfor ha samtykke fra sine ansatte til å publisere fotografier av dem på arbeidsgivers hjemmeside eller i kundemagasin eller i annen markedsføring av bedriften.

Arbeidsgivers kan altså ikke i kraft av å være arbeidsgiver bruke bilder av de ansatte uten videre.

Når det gjelder annonsering og andre markedsføringstjenester bedrifter kjøper, inneholder disse ofte personbilder et reklamebyrå selv har tatt eller bilder som er kjøpt fra et modellbyrå. Bedriften som kjøper markedsføringstjenester bør her forsikre seg om at leverandøren av tjenestene har innhentet samtykket til bruk av de personbilder som måtte være brukt. Alternativt kan oppdragsgiver gjennom avtale med det reklamebyrået plassere plikten til å innhente samtykke, og risikoen for at dette eventuelt ikke er gjort, hos reklamebyrået.

Åndsverkloven oppstiller ikke formkrav til samtykke til bruk av personfotografi. Et muntlig samtykke kan være like godt som et skriftlig samtykke. Likeledes kan et implisitt samtykke være like godt som et eksplisitt samtykke. I praksis vil normalt samtykke til bruk av personfotografi være gitt dersom personen som avbildes informeres om hva fotografiet skal brukes til og dersom personen samtidig tillater å bli fotografert. I tilfelle av senere uenighet er det en fordel å ha samtykke skriftlig. Dette gjelder særlig hvis fotografiet skal brukes massivt, over lengre tid, eller i flere medietyper.

Dersom et fotografi brukes uten personens samtykke, kan personen kan kreve stans i bruken i tillegg til erstatning for eventuelt økonomisk tap samt vederlag for bruk av fotografiet.

Som illustrasjon vises det til at selskapet som arbeidet for å få OL til Tromsø ble dømt i Høyesterett for å ha brukt et fotografi av en kjent utenlandsk snowboardkjører på omslaget i prospektet for Tromsø OL. Snowboardkjøreren hadde ikke gitt tillatelse til denne bruken av fotografiet og ble tilkjent 80 000,- kroner i vederlag.

Oppsummering

For arbeidsgivers bruk av personfotografier av ansatte vil samtykke til bruk normalt være innhentet dersom arbeidsgiver, før fotografiene blir tatt, informere ansatte om hva fotografiene skal brukes til, i hvilken utstrekning og eventuelt i hvilken tidsperiode.

Når det gjelder bruk av personbilder av andre mennesker, for eksempel i forbindelse med reklamekampanjer, bør den som bestiller kampanjen sørge avtaleregulering av hvem som har ansvaret for å innhente nødvendig samtykke.