Enhver bedrift vil i utstrakt grad bruke, og være avhengige av immaterielle rettigheter i sin virksomhet. For eksempel vil tekst og fotografier på bedriftens hjemmeside, samt datamaskinprogrammer bedriften bruker eller har utviklet, kunne være åndsverk. Videre vil bedriftens produksjonsmetoder vil kunne være patentbeskyttet. Og navnet på bedriften, dens varer og tjenester, eller domenenavnet bedriften bruker - kunne være et varemerke. På hvilken måte bedriften kan bruke slike åndsverk, patenter eller varemerker beror blant annet på hva som er avtalt med de som har utviklet dette, og om bedriften har beskyttet produksjonsmetoden eller navnet ved patent eller varemerkeregistrering.

Derfor er det viktig for bedriften å ha et bevisst forhold til og en nedfelt strategi for håndtering av bedriftens egne eller bruk av andres immaterielle rettigheter - en såkalt IPR-strategi. Analyseselskapet ECON utførte i 2005 en undersøkelse hos en rekke nordiske service bedrifter for å kartlegge bedriftenes fokus og strategi for beskyttelse og håndtering av immaterielle rettigheter. Undersøkelsen avdekket at kun 6 % av bedriften hadde en skriftlig nedfelt IPR-strategi og bare 4 % planla å implementere en slik strategi i nær fremtid.

Fraværet av en strategi for beskyttelse og håndtering av immaterielle rettigheter kan tyde på manglende fokus og kunnskap om betydning av immaterielle rettigheter. Etter vår erfaring er det lite som tyder på at resultatene hadde vært annerledes dersom undersøkelsen hadde vært gjort i dag. Nedenfor vil vi derfor gi en oversikt over hvorfor det lønner seg å ha en god IPR-strategi, og gi innspill på hva en slik strategi kan og bør inneholde.

Hva vil en god IPR-strategi sikre?

En god IPR-strategi vil for det første gi bedriften et konkurransefortrinn. Korrekt sikring av immaterielle rettigheter vil nemlig kunne gi bedriften eksklusivitet. Som et eksempel vil innehaveren av et varemerke eller et patent ha enerett til å unytte varemerket eller patentet.

Videre vil bedriften gjennom en IPR-strategi kunne sikre seg merinntekter. Blant annet vil en enerett til for eksempel et sterkt merkenavn, kunne gi bedriften økt salg. Bedriften vil også mot vederlag kunne lisensiere rettigheten til en tredjepart for utnyttelse utenfor bedriftens virksomhetsområde - for eksempel utnyttelsen av et patent for produksjonsteknikk for andre produkter enn det bedriften selv produserer.

Implementering av en IPR-strategi vil også kunne redusere bedriftens kostnader. En god IPR-strategi vil nemlig effektivisere arbeid med registrering, oppfølging og håndtering av rettigheter. For eksempel ved at omfanget varemerkeregistreringer kunne spisses, for å unngå å betale registreringsavgift for varemerker bedriften ikke bruker. Bedriften vil også kunne unngå utilsiktede kostnader, i form av lisensavgifter, erstatningsplikt eller unødvendig rettegang.

Ved implementering av en IPR-strategi vil bedriften også skaffe seg en bedre oversikt og dokumentasjon over egen og eventuelt konkurrenters immaterielle rettigheter. Dette vil være nyttig i forhold til eksiterende og potensielle konflikter. God oversikt og dokumentasjon over immaterielle rettigheter vil også legges vekt på av investorer, mulige samarbeidspartene eller bedriftens långivere.

Hva bør en god IPR-strategi inneholde?

En IPR-strategi bør forankres internt, og alle bedriftens forretningsområder involveres i prosessen. For eksempel bør både de i bedriften som har ansvar for produktutvikling, marked, økonomi, innkjøp og salg trekkes med. Det skaper eierskap til og kunnskap om strategien i hele bedriften. Bedriften bør også oppnevne en IPR ansvarlig, med det overordnede ansvaret for å utarbeide og implementere IPR-strategien.

Noe av det viktigste i en IPR-strategi er å identifisere bedriftens virksomhetskritiske immaterielle rettigheter – og hvilke rettigheter bedriften har til disse. Hva som er virksomhetskritisk vil variere fra bedrift til bedrift. Men som eksempler kan nevnes viktige merkevarer, foretaksnavn, produkter, programvare – enten de er bedriftens egne eller utnyttes i henhold til avtale med en tredjepart. Bedriften bør nemlig særlig ha fokus på håndtering og beskyttelse av slike immaterielle rettigheter i utvikling av en IPR-strategi.

I tillegg til å identifisere virksomhetskristisk IPR, bør bedriften ha en utømmende oversikt og et underliggende fysisk eller elektronisk arkiv med oversikt over alle immaterielle rettigheter bedriften eier eller bruker. Arkivet bør inneholde oppdaterte lisensavtaler, registreringsbevis for varemerker, design eller patenter, og andre avtaler knyttet til bruk eller utvikling av de immaterielle rettighetene. Det gjør det enkelt for bedriften å sjekke hvilke rettigheter en faktisk har i en konfliktsituasjon, eller dokumentere overfor mulige investorer, långivere mv. hvor godt bedriften er sikret.

Det kan også være en ide å føre en oversikt og overvåke konkurrenters immaterielle rettigheter. En rekke aktører, f. eks. det offentlige organet Patentstyret tilbyr overvåkning av andre parters nye varemerke-, eller patentsøknader.

Strategien bør også angi retningslinjer for hvilke tiltak bedriften skal iverksette ved utvikling av nye immaterielle rettigheter. Hvis bedriften f. eks. har under utvikling et nytt produkt, en ny produksjonsmetode eller et datamaskinprogram, bør IPR-strategien angi hvilke krav til hemmelighold som skal gjelde, på hvilket stadium det skal inngis varemerke-, design- eller patentsøknader, og hvilke krav bedriften stiller til avtaler som inngås med tredjeparter som bistår i utviklingen.

Utvikling av standardavtaler kan også være en del av en IPR-strategi. Bedriften vil nemlig ikke kunne bruke immaterielle rettigheter på annen måte enn det som er avtalt med de som har utviklet eller eier rettighetene. Det gjelder i utgangspunktet både i forhold til tredjeparter og bedriftens egne ansatte. Så hvis en tredjepart utvikler en ny designprofil til bedriften, eller tekst til hjemmesiden, bør bedriften i avtale sikre seg eksklusive og vide rettigheter til designet eller teksten. Har bedriften egne avtalemaler for dette, gir det et bedre utgangspunkt for forhandlingene med tredjeparten og resulterer som regel i bedre sikring av bedriftens rettigheter.

En god IPR-strategi innholder også en kjøreplan for hvordan bedriften skal agere i krise- eller konfliktsituasjoner. For eksempel hvis bedriften blir beskyldt for å kopiere en konkurrents produkt eller merkenavn, eller motsatt. Hvem skal i bedriften skal i så fall varsles, hvem skal ha ansvar for å følge opp slike saker, og når skal man kontakte advokat eller annen ekstern rådgiver? Og hvordan skal eventuell presse håndteres? Dette bør strategien si noe om.

En IPR-strategi bør ellers jevnlig gjennomgås og oppdateres, for eksempel for å ta hensyn til endringer av bedriftens virksomhetskritiske immaterielle rettigheter. Gjennomgangen bør helst gjøres hvert år, og minimum hvert annet år.

Dersom din bedrift ønsker en gjennomgang av eller utvikle en IPR-strategi, er det en god idé å bruke en ekstern rådgiver med bred erfaring fra IPR-området, og gjerne en IPR advokat. En IPR advokat vil ha erfaring med hvor ”skoen trykker”, både i forhandlingssituasjoner, ved konflikter og i forbindelse med fusjoner eller oppkjøp. IPR advokaten vil derfor kunne gi matnyttige råd underveis både i utvikling og gjennomføring av IPR-strategien, og bidra til at din bedrift blir best mulig sikret.