Formålet med de foreslåtte endringer i åndsverkloven er ”å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling”.[1] Departementet viser til at behovet er begrunnet i at rettigheter til åndsverk krenkes i stort omfang på internett og at håndheving av rettighetene på internett har vist seg vanskelig med dagens regler.

Forslaget omfatter håndhevelse av rettigheter til åndsverk, samt de nærstående rettigheter, som rett til database, produsentrettigheter og utøvende kunstneres rettigheter. Rettighetshaver som omfattes av forslaget vil eksempelvis være forfattere, musikere, filmprodusenter, fotografer, eller programvareutviklere, forlag, plateselskap eller filmselskap.

Det foreslås at rettighetshaver skal få adgang til å registrere og lagre IP-adresser. Kulturdepartementet foreslår at rettighetshaver selv skal få adgang til å registrere IP-adresser for å sikre bevis for, og kunne forfølge, krenkelser av opphavsretten og nærstående rettigheter på internett. Registrering og lagring av IP-adresser vil etter forslaget ikke kreve konsesjon fra Datatilsynet, men tiltaket må meldes. Rettighetshaver vil etter forslaget for eksempel kunne monitorere virksomhet i fildelingsnettverk og lovlig lagre IP-adresser som rettighetshaver mener ulovlig sprer åndsverk. Forslaget medfører at rettighetshaveren kan bruke en tredjepart, for eksempel en advokat eller et ikt-firma, til å gjennomføre registreringen av IP-adresser. Den registrering av IP-adresser som det nå åpnes for vil typisk være nødvendige for at rettighetshavere senere skal kunne kreve utlevert identiteten til personer rettighetshaver mener har krenket deres opphavsrettigheter.

Regler som forenkler rettighetshavers adgang til å få utlevert identiteten på personer som krenker opphavsretten på internett.

Etter forslaget vil rettighetshaver kunne gå til domstolene og kreve utlevert identiteten på personer som har brukt sine internettabonnement til opphavsrettskrenkelser. Slike opplysninger er ellers underlagt taushetsplikt. Begjæringen må rettes mot tjenestetilbyderen, det vil si den som selger tilgang til internett. Rettighetshaver må sannsynliggjøre at opphavsretten er krenket. Kravet til sannsynliggjøring kan eksempelvis her tenkes oppfylt ved at rettighetshaver legger frem lister over IP-adresser som har deltatt i spredning av rettighetshaverens åndsverk gjennom fildelingsnettverk. Domstolen kan beslutte utlevering av opplysningene etter en avveining mellom hensynene som taler for utlevering og hensynet til taushetsplikten, og retten skal her vurdere de påståtte krenkelsenes grovhet, omfang og skadevirkninger. Eksempelvis vil rettighetshaver lettere få rettens medhold når åndsverk er spredd/lastet opp enn når åndsverk kun er kopiert/lastet ned.

Tjenestetilbydere kan på visse vilkår pålegges å hindre internettbrukere tilgang til nettsteder som krenker opphavsretten

Rettighetshaver skal etter forslaget, kunne kreve at internettilbydere pålegges å hindre internettbrukeres tilgang til nettsted som krenker opphavsrett eller at slike nettsteder slettes. Slikt tiltak skal bare kunne besluttes når det er tale om nettsted der det i ”stort omfang gjøres tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsrett”. Dette innebærer at en vesentlig del av innholdet må være ulovlig. Tilgang til et nettsted som hovedsakelig inneholder lovlig innhold men som også inneholder ulovlig utlagt materiale, er ikke ment å skulle hindres. Materialet på nettstedet må ”åpenbart” krenke opphavsretten. Det skal altså ikke være tvilsomt at det utlagte materialet er ulovlig publisert. Adgangen til å gi pålegg er med andre ord forbeholdt de alvorlige og grove tilfellene. Det er her ikke tale om å stenge internettbrukere ute fra internett, men å hindre internettbrukeres tilgang til nettsteder der åndsverk ulovlig gjøres tilgjengelig. Høringen vil avgjøre hvorvidt rettighetshavers begjæring skal sendes Medietilsynet eller domstolene. Pålegget skal kun besluttes etter en bred interesseavveining, hvor forholdsmessigheten av tiltaket vil stå sentralt. Hensynet til informasjons- og ytringsfriheten, krenkelsens alvorlighet og omfang, hensynet til andre legitime tredjepartsinteresser samt muligheten for alternative og mindre inngripende sanksjoner, vil inngå i denne vurderingen.
[1] Høringssaken er publisert på Kulturdepartementets internettsider på adressen http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing---endringer-i-andsverkloven---til.html?id=643799