Styrets ansvar for forvaltning og organisering av virksomheten

Den viktigste plikten er at det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet og styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Styrets øvrige plikter tar alle utgangspunkt i denne overordnede plikten.

Styret versus daglig leder

Hvor selskapet har daglig leder er det vedkommende som står for den daglige ledelse som har et ansvar for å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov, men dette er ikke ansvarsfritagende for styret. Styret skal i henhold til aksjelovene føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret har videre ansvar for å holde seg orientert om selskapet økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det fremgår direkte av aksjelovene at daglig leder minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, skal gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Det er ikke hver fjerde måned, men minst hver fjerde måned, slik at ut fra selskapets situasjon kan det være nødvendig med en meget tett oppfølgning og rapportering for at styrets oppfølgning skal kunne anses som ansvarlig. Det er heller ikke etter omstendighetene tilstrekkelig å basere seg på daglig leders rapportering. Det viser en dom i lagmannsrettsdom fra 2008 (”Mat og Glede” dommen). I denne saken var styret langt på vei blitt villedet av daglig leder med uriktige og falske tilbakemeldinger om driften av selskapet. Det førte ikke til ansvarsfritak for styremedlemmene, men det ble hensyntatt ved selve utmålingen av erstatningsbeløpet (såkalt lempning).

Krav til forsvarlig egenkapital

Aksjelovene setter også krav til selskapets soliditet, og her krever aksjelovene at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av virksomheten. Da det er styrets ansvar å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, fordrer dette at styret også har besørget for forsvarlige systemer for måling og rapportering om selskapet har en forsvarlig egenkapital til enhver tid.

Styrets handleplikt – Styremedlemmenes erstatningsansvar

Kravet om at selskapet til enhver tid skal ha en forvarlig egenkapital, er også utfylt med en handleplikt hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av virksomheten.

Styret plikter straks å behandle saken, og det må utredes innen kort tid og styret må enten selv gjennomføre tiltak eller foreslå tiltak. Det ligger i denne plikten at styret plikter å innkalle til generalforsamling innen rimelig tid og orientere om den økonomiske situasjonen, samt om nødvendig foreslå tiltak som må avgjøres av aksjonærene (eksempelvis kapitalforhøyelse).

Det ligger i styrets plikt at om forslagene til tiltak ikke følges opp eller ikke nytter, må styret i siste instans begjære oppbud for selv ikke å komme i ansvar. Nevnte dom fra Agder lagmannsrett og en rekke andre dommer fra de siste årene går på det forhold at selskapet over en periode har vært drevet for kreditorenes regning (insolvent og blitt drevet med underskudd i perioden), og styremedlemmene er blitt dømt for å ikke ha fulgt opp sin handleplikt, hvor den viktigste er å begjære oppbud om ikke annet nytter. I praksis kommer de fleste ansvarssaker mot styremedlemmer opp etter at selskapet har gått konkurs, og en bostyrer gjennomgår selskapets økonomiske forhold.

I forhold til konkurstilfellene vil erstatningssummen normalt bli det mertapet kreditorene er blitt påført ved at selskapet har blitt drevet lenger enn forsvarlig, målt ut fra det tidspunkt styrets medlemmer burde forstått at selskapet var insolvent og ble drevet med underskudd og dermed begjært oppbud. Erstatningsansvaret er knyttet til hvert styremedlems uaktsomhet, slik at det beror på det enkelte styremedlems handlinger. Normalt vil de ha deltatt sammen slik at det enkelte styremedlem da blir idømt ansvar. Posisjonen som styremedlem er et tillitsverv i selskapet hvor man har en plikt til å ivareta selskapets interesse Det er dermed ikke ansvarsfritagende at man er blitt bedt av arbeidsgiver å sitte i et styre eller selskap i konsernforhold. Det er ikke ansvarsbefriende for styremedlemmer i datterselskaper å ha fulgt ”ordre” fra konsernledelsen. Styremedlemmene i datterselskapet har et selvstendig ansvar for å ivareta eget selskaps interesse selv om det kan være i motsetning til morselskapets interesse.

Medvirkningsansvaret

Det er som nevnt ikke ansvarsfritagende for styremedlemmet å ha fulgt ”ordre” eller ”henstilling” fra aksjonær eller fra konsernledelse, men de sistnevnte kan i et slikt tilfelle selv få erstatningsmessig ansvar for ”medvirkning”. En slik medvirkningsbestemmelse ble med virkning fra 1. januar 2007 lovfestet i aksjelovene. Tidligere var det usikkert hvor langt medvirkningsbestemmelsen rekker, men lovfestingen viser at den har fått en vid virkekrets. Vi tror at lovfestingen av medvirkningsbestemmelsen vil medføre at det fremover vil komme adskillig flere krav om erstatning mot aksjonærer, morselskaper, og styremedlemmer i morselskaper for uaktsom medvirkning.